Omsorg, engelsk og sosialisering

Tenk at en søndag formiddag kan gi slike gaver som idag da to personer som gikk Pilgrimsleden stoppet utenfor. 
Guttungen var ute og sa selvfølgelig hei til de. Plutselig kom han løpende inn med vannflaske han skulle fylle for de og i tillegg tok han med seg muffins ut. Han kunne fortelle at de snakket engelsk og ett språk til. 
De ble så glad for muffinsene og ga kyss på kinnet og tok selfie med den lille blonde gutten med Emil- hår og stort smil :)
Det er i slike øyeblikk jeg vet at vi følger rett vei. Han tør å møte fremmede mennesker med åpenhet og omsorg. (Vi snakker selvfølgelig om hva som er greit og ikke i møte med andre mennesker siden ikke alle mennesker har gode intensjoner). 
Han snakker engelsk og kan gjøre seg forstått. 
Han viser en utrolig glede i å dele med andre.